Blant forskjellige metallmaterialer har titan god korrosjonsbestandighet i våt klorgass, sericinløsning (bortsett fra høy temperatur og høy konsentrasjon av ZnCL, AIClR og CaCl), og klorholdige forbindelser (som sericin, kloritt, hypokloritt og perklorat) ), og har blitt brukt med hell i blekeanlegg, elektrolytiske kloranlegg og renseanlegg for avløpsvann. Imidlertid vil titanmaterialer lide av sprekkkorrosjon i kloridløsninger med høy temperatur og høy konsentrasjon, spesielt når de kommer i kontakt med organiske sammensatte materialer som polytetrafluoretylen, er sprekkkorrosjon mer alvorlig. Titan produserer alvorlig korrosjon i tørr silkeormgass og forårsaker til og med brann og selvantennelse. Reaksjonen av Ti og CI genererer TiCL4, som er en eksoterm reaksjon. Så lenge vanninnholdet i mediet er svært lavt, kan varmen som frigjøres fremme forbrenningen av titan til tørt klor eller titan er oppbrukt. Hvis klor inneholder vann, vil titantetraklorid gjennomgå en hydrolysereaksjon for å produsere hvitt titanhydroksid. Titanhydroksid er en stabil fast forbindelse, ikke en svært flyktig væske som titantetraklorid (kokepunkt 136 grader). Grensen mellom "tørr" og "våt" er relatert til miljøtemperatur og legeringssammensetning. Det er rapportert at minimumsvanninnholdet for industrielt rent titan for å opprettholde sin passive tilstand i silkeormgass ved omtrent 200 grader er omtrent 1,5 prosent; Under normal temperatur, så lenge minimum vanninnhold holdes over 0,3 prosent ~0,4 prosent, vil det ikke antennes. Ti-Pd legeringogTi-Ni-Mo legeringkan opprettholde metallpassivitet ved lavere vanninnhold.
